Oppgåve: Skriv ein kommentar til teksten;
"I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk (nynorsk)? You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?"
Hei!
Her i Noreg har vi to offisielle målformer; bokmål og nynorsk. I følgje Wikipedia er bokmål nytta av omlag 85% av befolkninga. Noko som betyr at omlag 15% av den norske befolkninga har nynorsk som deira hovudmålform. Kva for ein målform du nyttar kjem mykje an på kor i landet du bor eller vakse opp.
Korleis brukarane er fordelt på dei to målformene, trur eg har mykje å si for inntrykket ein kan få av nynorskdebatten. Kven har ikkje høyrt nokon seie: "Kvifor må eg lære nynorsk på skulen, når eg kan forstå kva ein nynorsktalande seier?". Formålet med innføringa av obligatorisk sidemålsundervisning i skulen, var å stille begge målformene likt. I Noreg har vi to målformer; alle burde kunne beherske begge.
Framleis står det skrive i læreplanen at alle frå ungdomsskulen til og med videregåande skule skal ha sidemålsundervisning. Som elev på Østlandet med bokmål som min hovudmålform, blei eg ikkje introdusert for nynorsk før i niande klasse. Da starta vi så smått med substantivbøying og omsetjing av enkle ord og setningar. For mang ein skuleelev - meg inkludert - har den gule ordlista alltid vore ved eins side. For nok øving til å beherske sidemålet fullt og heilt, har dei færraste.
Du som skriv innlegget spør kvifor vi ikkje tar betre vare på nynorsk. Du lurer også på om ikkje nynorsk kan bli meir brukt i bøker og på skulen. Eg veit ikkje heilt korleis eg skal svare på dine spørsmål. Det finns mange meiningar og argumenter blant folket. Nokon er for å bevare nynorsk, mens andre har argumenter mot. Om ein vel å kalle det hat, for vere opp til kvar enkelt.
Meiningar, argumenter og engasjement. De er alle viktige i denne samanhengen. Likevel synes eg det er nødvendig å trekkje inn nok ein faktor: Påverknaden utanfrå. Med det meiner eg dei inntrykka vi - bevisst og ubevisst - omgir oss med dagleg: Dei fleste bøker og blader kjem ut på bokmål. Tar du ein titt på ein reklameplakat eller i ein brosjyre, vil du med stor sannsyn måtte lese på bokmål. Og når las du sist nynorsk på eit produkt kjøpt i matbutikken?
Det store spørsmålet blir kanskje, om dette er ein utvikling vi ønskjer eller ikkje? Denne debatten er lang, den er omfattande og per i dag utan noko endeleg løysning. Kva som derimot er sikkert, er at engasjementet blant folket er på topp, og at det er rom for mange meiningar. Det er til dømes plass til dine (Hungarian from Romania) tankar om nordmenn sitt forhold til nynorsk :)
Kjelder:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Bokm%C3%A5l
http://www.nynorsk.no/nmu/dialekt/nyttigefaktaomnyttigeord.shtml
http://www.barnebokinstituttet.no/biblioteket/statistikk_for_barne_og_ungdomslitteratur?view=article&view_one=922
tirsdag 2. mars 2010
fredag 15. januar 2010
Norsk
Akkurat nå sitter jeg i norsktimen. Dagens oppgave: skrive og publisere et innlegg i vår nye norskrelaterte blogg. Tankene går til norsk som fag i skolen.
Norsk er et av mange fag i skolen. Fra den første gangen du setter deg på "skolebenken", til du reiser deg opp fra den; ofte 13 år etter, følger faget med deg. Etter mine beregninger er det kun kroppsøving som obligatorisk gjør det samme.
Etter 10.klasse i ungdomsskolen var musikk et avsluttet kapittel; i hvert fall for min del. Etter 1. år på videregående var også geografi, naturfag og samfunnsfag historie. I år er jeg inne i mitt andre år på videregående, og programfaget sosiologi og sosialantropologi avsluttes med potensiell eksamen i juni. Det samme med matte, tysk og et par andre programfag.
Neste år igjen står to nye fag på timeplanen "Religion og etikk" og "Nyere historie". For oss som går på studieforberedende utdanningsprogram (Studiespesialisering) slår de to nye fagene følge med, nettopp, norsk og kroppsøving.
Men norskfaget slik jeg kjenner det i dag, har ikke alltid vært slik. Går vi tilbake til førsteklasse, var det helt andre ting enn blogginnlegg og heldagsprøver som stod på ukeplanen! Norsk i førsteklasse handlet i første omgang om å lære seg bokstaver. A, b, c, ... f, ... i? Uten vokaler og konsonanter på plass kommer man ikke langt.
Videre skulle man lære seg å lese. Som 6-åring virket dette som en ufattelig vanskelig oppgave. Dette kom jeg aldri til å få til! Men det gikk jo det.
Barneskolen gikk sin gang, før 7.klasse plutselig var slutt. Da var det på tide å flytte kropp og tanker 500 meter; til ungdomsskolen. For første gang ble vi presentert for "Artikler, noveller, fortellinger; minst 2 1/2 side; til onsdag!". To uker etter var "novellen - mer en fortelling" lest og vurdert; og historie.
8.klasse var en ting; 9.klasse var året for "utvidelse" av norskfaget. Én heldagsprøve i norsk hvert halvår, ble plutselig til to. Vi skulle lære nynorsk. Siden det har nynorsk vært en del av norskfaget. For noen i større grad enn andre.
Fra 1.klasse på barneskolen til 2.klasse på videregående. Fra Barbie til kaféliv. Noe er mistet på veien, annet er drastisk forandret. Men hva står fortsatt like stødig som Dovrefjell? Norskfaget! Nå skal det jo med at også det har vært gjennom noen forandringer (la meg gjenta: alfabetet til bloggskriving). Men norsklærere fra sør til nord, har fortsatt det samme målet med faget sitt: lære tannløse, pubertale, selvsikre, skoleleie, skoleglade... elever en ting: norsk.
Norsk er et av mange fag i skolen. Fra den første gangen du setter deg på "skolebenken", til du reiser deg opp fra den; ofte 13 år etter, følger faget med deg. Etter mine beregninger er det kun kroppsøving som obligatorisk gjør det samme.
Etter 10.klasse i ungdomsskolen var musikk et avsluttet kapittel; i hvert fall for min del. Etter 1. år på videregående var også geografi, naturfag og samfunnsfag historie. I år er jeg inne i mitt andre år på videregående, og programfaget sosiologi og sosialantropologi avsluttes med potensiell eksamen i juni. Det samme med matte, tysk og et par andre programfag.
Neste år igjen står to nye fag på timeplanen "Religion og etikk" og "Nyere historie". For oss som går på studieforberedende utdanningsprogram (Studiespesialisering) slår de to nye fagene følge med, nettopp, norsk og kroppsøving.
Men norskfaget slik jeg kjenner det i dag, har ikke alltid vært slik. Går vi tilbake til førsteklasse, var det helt andre ting enn blogginnlegg og heldagsprøver som stod på ukeplanen! Norsk i førsteklasse handlet i første omgang om å lære seg bokstaver. A, b, c, ... f, ... i? Uten vokaler og konsonanter på plass kommer man ikke langt.
Videre skulle man lære seg å lese. Som 6-åring virket dette som en ufattelig vanskelig oppgave. Dette kom jeg aldri til å få til! Men det gikk jo det.
Barneskolen gikk sin gang, før 7.klasse plutselig var slutt. Da var det på tide å flytte kropp og tanker 500 meter; til ungdomsskolen. For første gang ble vi presentert for "Artikler, noveller, fortellinger; minst 2 1/2 side; til onsdag!". To uker etter var "novellen - mer en fortelling" lest og vurdert; og historie.
8.klasse var en ting; 9.klasse var året for "utvidelse" av norskfaget. Én heldagsprøve i norsk hvert halvår, ble plutselig til to. Vi skulle lære nynorsk. Siden det har nynorsk vært en del av norskfaget. For noen i større grad enn andre.
Fra 1.klasse på barneskolen til 2.klasse på videregående. Fra Barbie til kaféliv. Noe er mistet på veien, annet er drastisk forandret. Men hva står fortsatt like stødig som Dovrefjell? Norskfaget! Nå skal det jo med at også det har vært gjennom noen forandringer (la meg gjenta: alfabetet til bloggskriving). Men norsklærere fra sør til nord, har fortsatt det samme målet med faget sitt: lære tannløse, pubertale, selvsikre, skoleleie, skoleglade... elever en ting: norsk.
God helg!
tirsdag 12. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)